tirsdag 30. juni 2015

Dagens bilde og ungdommelig overmot

I dag legger jeg ut nok et bilde fra forrige sommer, mens vi teller ned til ferien. Ikke lenge før vi er her igjen!

Bildet er fra hytta vi holder på å bygge på og pusse opp. (Mer nøyaktig fra en båtbrygge som også trenger oppussing). Det blir noen arbeidsdager i sommer også, som kommer på bloggen etter hvert.
I dag kjøpte jeg inn mer maling.

Apropos malingsinnkjøp; jeg snublet over ungdommelig overmot i Maxbo's maleavdeling. En sommervikar på knappe tyve år begynte å forelese meg på førti-mange-år om hvilken farge jeg burde har rundt vinduene på hytte mi, som han aldri har sett! Ha, ha, pussig form for kundeservice, spør du meg. Jeg ba ham pent om å holde seg til blandemaskinen i stedet for å blande seg i fargene.

Så det blir maling, beige rundt vinduene!

Men det skal bli late dager i sola også!

Gleder meg :)





#foto #dagensfoto #ppdagensfoto #brygge #badeliv #lillebror #sommerfølelse

mandag 29. juni 2015

Dagens bilde

Det er fortsatt en ukes tid fram til feriestart for oss. Så mens vi venter på badelivets gleder legger jeg ut et bilde fra i fjor sommer.

Ønsker alle en flott mandag - ferie eller ikke ferie!



#foto #dagensfoto #ppdagensfoto #strand #badeliv #føtterisanda

lørdag 27. juni 2015

Tips om bok til sommerferien; The Toymaker

En bok du kanskje ikke har lest...?

Romanen "The Toymaker", av J. D. Ballam.

Dette er en liten bok som passer perfekt å ha med i kurven ut i hagen, eller på stranda, i sommer. Den er ikke lett å finne i butikkene her hjemme, men den kan bestilles på Waterstones.com

The Toymaker er en sjarmerende og overraskende historie. Den utspinner seg i Appalachene i USA. Det er et fjellområde med små samfunn som er regnet som noen av de mest avsidesliggende og sære stedene i landet. Der lever folk sine egne, avsondrede liv, i stor grad upåvirket av hendelser utenfor deres eget landbruks- og skogbruksområde.

Hit kommer en ung mann alene, hele veien fra Italia. Vi får vite at han har vokst opp hos sin italienske mormor og morfar. Nå har han kommet til USA for å finne ut sannheten om sin amerikanske far, og hva som skjedde da han døde.

Boken gir en varm innlevelse både i oppveksten på den italienske landsbygda, og om menneskene han møter rundt farens gamle gård i Appalachene. Barna er, som i mange andre historier, de som åpner seg lettest for den fremmede. Det er jo ikke så rart, når den fremmede er en fascinerende toymaker.

Dette er slett ikke bare en feel-good bok. Den har personer å bli glad i, men også personer å bli usikker på. Underveis i boka kan man kjenne følelsen av å komme til et lukket og ukjent sted, usikkerheten om hva menneskene skjuler. For det er ikke lett for den unge italieneren å få vite hva som skjedde med faren hans.

Kontrasten mellom det gode og fruktbare landskapet, med de enkle og jordnære menneskene, og den underliggende følelsen av fare gir nerve til fortellingen.

Rikt landskap og hardt arbeid blir beskrevet så det lukter svette. Samtidig gir tilbakeblikkene til barndommens Italia, og bestefarens hjemmelagde vin, ettertanke om hvor ulikt livet i en landlig idyll kan være på forskjellige kanter av verden.

Boka er skrevet med innlevelse og kjærlighet til det enkle og perifere livet i Appalachenes daler. Det er ikke så rart, for forfatteren vokste opp der.

Jeg var så heldig å ha ham som lærer under et sommerstudie ved Universitet i Oxford, hvor han underviser. Jeg er derfor nødt til å avslutte med digresjon om ham.

For det er vanskelig å forstå for andre hvilken astronomisk sosial reise han har gjort, fra småbruksgutt i Appalacene, hvor en redneck kan framstå som posh, til en professorstilling i litteratur ved Oxford, en høyborg for intelligentsia (og snobberi).

Som han selv sa; når han som ny i Oxford fortalte folk hvor han kom fra så begynte de enten å le rått av hans ringe bakgrunn, eller nærmest bukke i ærbødighet over at han hadde klart å jobbe seg så langt fram. Han la til at han hadde stor forståelse for begge reaksjonene.

For å illustrere hvor lukket Appalachene er fortalte han en liten historie fra den gang han  selv reiste derfra.

Som barn var han så heldig at læreren hans så at han var en spesielt evnerik elev. Hun søkte stipend for ham, og dermed fikk reise vekk for gå på videregående skole/college. Det var en sensasjon i seg selv. Han var svært dyktig, og fikk etter hvert stipend for å studere videre ved Oxford.

Han dro stolt hjem til foreldrene og fortalte det. De hadde knapt hørt om Oxford, og var ikke veldig opptatt av nøyaktig hvor i verden han skulle. Men da de etter hvert skjønte at han skulle reise så langt som utenfor USA reiste faren seg, og spurte om han da hadde fått pass?
- Ja, svarte han, og viste fram det nye passet sitt.
Foreldrene tok ærbødig passet i hendene og studerte det lenge.

Oxford-stipend brydde de seg lite om. Men at han hadde fått pass, det var stort! Det visste de hva var, og det visste de at ingen i dalen der hadde hatt før!




Dersom boka vekker interesse for å lese mer om livet i Appalachene kan J. D. Ballam's kritikerroste selvbiografisk roman, "A road to Harmony" anbefales. Ballam har også skrevet to diktsamlinger, og flere skuespill.

Jeg håper du liker "The Toymaker". God lesing!

Du kan finne denne, og flere, bokanmeldelser på http://gronneskoger.blogspot.no/



Dagens bilde


Et unnselig motiv, men likevel et nydelig vårtegn; gåsunger!




#foto #dagensfoto #ppdagensfoto #gåsunger #makro #vårtegn

fredag 26. juni 2015

Novelle

Det er nesten helg. Da blir det muligens tid til lesing, så jeg deler her en novelle jeg har skrevet. 

Jeg har forfattet flere romantiske noveller, publisert i ukeblader. Men jeg liker også å skrive noveller som er "helt annerledes". Dette er en av dem.

God lesing, og god helg!




Nær


Øynene ser intenst på meg. Undersøkende. Hva er det hun forventer å se?

Hva gjør man i en slik situasjon? Det er lenge siden sist, erfaringsgrunnlaget mitt er rustent. Så dermed ligger jeg her på ryggen, stirrer i taket, og føler meg ubeskrivelig usikker.
Hun bøyer seg over meg på ny. Kikker ned, blikket hennes er vennlig, nesten trøstende. Hva tenker hun på? Nei, forresten, det vil jeg helst ikke vite. Jeg kan ikke si noe, jeg ser i stedet en annen vei.
Min manglende respons synes ikke å bekymre henne. Hun fortsetter å studere meg, uten bebreidelse. Men de granskende øynene er ikke uten forventning.

Kvinnen over meg smiler. Likevel vet jeg har jeg trøbbel i vente.
Hver nerve i kroppen vet det. Hver eneste nerve. De spenner seg, klare til kamp. Men det er ikke noe de kan gjøre nå. Jeg er fanget her, og jeg må bare ta det som kommer.

- Slapp av, hvisker hun mykt.
Leppene hennes er tett inntil meg, pusten kiler meg i øret. Men øret har ingen myndighet over kroppen. Jeg forblir like anspent mens hun fortsetter å snakke. Jeg hører henne nevne et feriested, hun sier det kan anbefales. Som om jeg vil tenke på ferie i denne situasjonen! Hun kan da ikke tro det? Hvorfor nevner hun ferie? Jeg klarer ikke å svare.

Ikke hører jeg etter lengre heller, hun kan snakke om kaffeslabberas med fandens oldemor uten at jeg reagerer. Hver celle i min slitne kropp er så gjennomsyret av angst at jeg knapt enser noe.
En voksen mann skal tåle litt. Selvfølgelig! Men i en slik situasjon burde det ikke forventes mye, det håper jeg hun forstår. Akkurat nå er jeg ikke annet enn en skremt guttunge, fylt av smerte, fortvilet over situasjonen jeg har havnet i.

Kanskje burde jeg ikke klage. Andre har opplevd verre, klart det. Under krigen, i alle verdens kriger. Men bortsett fra å få lemmer revet av bit for bit kan det ikke være mye som er verre enn dette.
Selvfølgelig vil de fleste si at jeg ligger som jeg reder, at jeg har selv rotet meg opp i situasjonen jeg befinner meg i. Jada, visst vet jeg det. Etter den søte kløe kommer den sure svie, jeg har hørt det før. Ah, så lett det er å snakke, bare ikke når man ligger slik som meg.

Jeg har alltid vært svak for fristelser. Det er ikke det at jeg ikke har en ryggrad full av motstandskraft, jeg har det! Jeg har bare så enormt mye å kjempe mot.

Min evne til å fristes er urimelig stor, da er det ikke lett å holde stand. Det sa min bestemor allerede da jeg var barn. Hun la for øvrig til at jeg hadde arvet det fra min bestefar. På ekstra dramatiske dager tok hun også med saftige historier om ulykker min bestefars fristelser har brakt over familien. Stakkars bestefar. Stakkars meg.

Heretter skal det bli annerledes! Jeg skal være sterk og fornuftig hver eneste dag fra nå til evigheten, bare jeg kommer meg herfra uten vedvarende problemer.

Hun har sittet vendt bort en stund, og jeg kjenner hvor intenst jeg ønsker at hun ville reise seg opp og bare forsvinne. Men lykkens gudinner har glemt meg i dag. Snart er dette kvinnemennesket over meg igjen.

Den kjære, men slitne og skjelvende innpakning til min frynsete psyke enser nærværet av hennes kropp. Den er myk, varm og deilig! Likevel har jeg en intens trang til å være et helt annet sted. Uten henne.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av å la egoet mitt fare, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde lært meg den kunsten. Da kunne jeg engasjert meg i det hun snakker om, møtt øynene hennes og nikket litt forsiktig nå og da. Så ville kanskje frykten tatt vinger sammen med mitt ego. Men alt jeg kjenner er meg selv, og min frykt.
Jeg klarer ikke å møte blikket hennes, enda så tålmodig hun er. Hvordan hennes kropp er, hvilke tanker og intensjoner den er bærer av, klarer jeg overhodet ikke å forholde meg til.

Kanskje det blir lettere hvis jeg tvinger meg til å se på henne? Jeg kikker forsiktig i retning av ansiktet nær meg. To store, vakre, øyne smiler tilbake. Jeg tar meg sammen og forsøker å smile. Men leppene stivner. Dermed fryser jeg til igjen, og ser vekk. Det er umulig for meg å nyte hvor skjønne disse øynene er.  Glitrende blå, omkranset av flotte, lange vipper. Man kunne nesten tro hun har falske øyevipper. Men, nei, de er ekte. Riktignok med mye mascara, men med rot i virkeligheten.

De ønsker meg vel, disse øynene, det bare føles ikke slik.
Taket er hvitt. Der er det ingenting å se. Men jeg gransker det nøye, klare ikke å ta øynene fra det. Er det en sprekk? Nei, det er nok bare en skygge. Rart, hvordan blir den skyggen dannet akkurat der?

- Nå må du ikke bli borte for meg.
Munnen hennes er med ett faretruende nær meg. Så retter hun seg litt opp, og brystene hennes berører mitt kinn i brøkdelen av et sekund. Eller gjør de det?  Myke, fagre bryster. Likevel våkner overhodet ikke lysten i meg. Jeg føler meg bare låst, presset, fanget!

- Nei, nei borte, jeg?
Jeg prøver å riste på hodet, men jeg kjenner meg stiv. Jeg er jo en voksen mann. Klart jeg skal ta dette som en mann.
Endelig trekker hun seg vekk fra meg. Og endelig, endelig hører jeg henne si de forløsende ord;

- Vær så god, nå kan du skylle godt. Husk å ikke spise eller drikke på en time.


 - novelle skrevet av Åse Pauline Thirud (copyright 2015)


#novelle #lesestoff

Dagens bilde

Jeg er glad i å ta bilder!

Fotografering har vært en kjær hobby helt siden jeg fikk mitt første kamera, og lærte foto og mørkeromsarbeid av faren min. Det er lenge siden nå!

Jeg husker at min bror den gang kommenterte at det ikke var noen vits i å slite så hardt med å få perfekt lys- og skygge på kopiene, for snart kunne alt fikses digitalt i etterhånd. Jeg ble nesten sint, for jeg syntes det hørtes så dumt ut... Ups, nå høres jeg skikkelig gammel ut! Ja, ja. (Jeg er ikke så gammel at jeg photoshopper selvportretter ennå). Uansett, han hadde rett, men ikke helt rett. Alt kan ikke fikses etterpå. Jeg liker fortsatt best de bildene hvor det er gjort minst mulig redigering.

For tiden er det hovedsaklig natur jeg retter objektivet mot, gjerne et makroobjektiv.

Jeg planlegger å legge ut et bilde hver dag (om lag). Her kommer dagens bilde, en blomst etter regnvær, som en våt sol:




#foto #makro #blomst #regndråper #dagensbilde #ppdagensbilde

Roseknopper

I helga har jeg egentlig mest lyst til å sitte hjemme i hagen og se på rosende sprette. Det er mengder av knopper overalt!

De morsomste akkurat nå er de i rose- og eplehekken. For på denne tiden er eplekartene så små at de ligner på roseknoppene. 

Eplene er Summer Red, og rosen er Clair Renaissance. Begge kan anbefales. 

Jeg har prøvd mye som det har gått 'så der' med i hagen, og mye som rett og slett har gått skeis. Men eplehekk, med noe ekstra inntil, har gått veldig bra. Jeg skal vise mer bilder og beskrivelse av det etter hvert. 

Ønsker alle en solskinnsdag! 


#hage #rose #epler #eplehekk #rosehekk #knopp #garden #summerred #clairrenaissance 

torsdag 25. juni 2015

Veiarbeid-sjokoladekake

Rask suksess i barnebursdag


Dette er verdens enkleste sjokoladekake, og en sikker vinner hos ungene.

Når tiden igjen er inne for å arrangere barnebursdag, blir det ofte litt stress. Uansett hvor godt man planlegger, og selv om man selvfølgelig vet datoen i god tid...

Derfor er dette virkelig et godt tips! Verdens raskeste og enkleste sjokoladekake, som samtidig er garantert å skape jubel rundt bordet.

Denne kaken ble servert nylig, på minstemanns 4-årsdag. Gutta hylte av fryd, og asfalterte hele bordet :)

Til kaken brukte jeg en vanlig langpanne-sjokoladepose og tilhørende glasur. I tillegg kjøpte jeg ett sett med små og rimelige anleggsbiler/maskiner på Clas Olsson (finnes i mange billig-butikker).
NB: Det er viktig å beregne ett kjøretøy per deltager i bursdagen, ellers risikerer du slåsskamp rundt bordet.

Jeg lagde kaka i en langpanne. Deretter delte jeg den opp i tre biter, i ulik størrelse. Så stablet jeg bitene oppå hverandre, og limte dem sammen med glasur. Resten av glasuren smurte jeg over kaka (ikke vær gjerrig med glasuren, jeg skjønte etterpå at den var viktig i asfalteringsarbeidet:))

Til slutt satte jeg utover gravemaskin, veivals, lastebil, osv...

Ikke noe pirk og pynt, bare ett tall på toppen og så kunne jeg ta i mot jubelen!
























#bursdag #guttebursdag #sjokoladekake #veiarbeidkake #raskekaker #anleggsbiler


onsdag 24. juni 2015

Mange timer igjen av mitt døgn

Nå ble jeg litt nysgjerrig på meg selv, nærmere bestem på det jeg skrev i forrige innlegg. For hva er egentlig A- og B-mennesker?

Store norske leksikon, snl.no sier følgende:

Fenomenet A- og B-mennesker er muligens et uttrykk for en lettere grad av avvikende døgnrytme. A-menneskene, morgenfuglene, har en indre døgnrytme på under 24 timer og blir tidlig trette om kvelden. B-menneskene har derimot en indre døgnrytme på over 24 timer. De er ikke ferdige med søvnen når vekkeruret ringer og er fortsatt søvnige i de første timene på dagen. Om kvelden har de mange timer igjen før deres døgn er omme, og de sovner derfor sent inn.



Ok, bra! Da har jeg altså mange timer igjen av døgnet mitt, da rekker jeg nok å bli ferdig!


Gammel grandtante (og forsovelse)

I dag har jeg vært på etterskudd hele dagen. Min kjære er på reise, og min alarm er alt for lett å skru av.

Så den største måtte klare seg selv, og den minste ankom barnehagen etter at første utestund var over. 
Han klagde litt da han innså at det ville bli kortere tid i sandkassa enn vanlig, men jeg regner med han likevel rekker å fylle alle lommer med sand og grus og gjørme.

Det er mer tvilsomt om jeg rekker å bli ferdig med det jeg har lovet å levere i løpet av dagen. Som vanlig blir da løsningen å ta kvelden/ natta til hjelp. Det er jeg for så vidt vandt til, B-menneske som jeg er. Ekstremt B-menneske.

Faktisk tror jeg ikke det har vært ett eneste A-menneske i slekta bakover, så langt det finnes oversikt over (og moren min har slektsgranskning som hobby). Ja, bortsett fra en gammel grandtante, kjent som ”Dragen”. 

Hun hadde knapt tid til å sove. Hun var tidlig oppe for å vokte over alt og alle med streng og stram munn. Ikke overraskende forble hun ugift og barnløs. Så da teller det jo ikke. Det er bare B-menneskegener som er brakt videre.




Yngste B-menneske for drøyt fire år siden. Nå ivrig sandkassearbeider.

#forsovelse #forsoveseg

Nøtte

Jeg kan juble over gode funn i butikker, men det er egentlig sjelden det skjer i en matbutikk (selv om jeg er glad i mat).

Men i dag skjedde det: På vei hjem fra et sted jeg sjelden er gikk jeg innom en matbutikk jeg aldri har vært i før. På leting etter peanuttsmør til eldstejenta og leverpostei til minstejenta (fortsatt under påvirkning fra sukkerredusert barnehage) fant jeg Nøtte!

Favorittpålegget mitt da jeg var liten!

Jeg har ikke sett det i butikken på en evighet; altså siden jeg var liten. Så det måtte jeg ha!

Vel hjemme syntes jeg boksen var veldig liten... ikke helt som jeg husker den. Men slik er det vel, ting blir mindre når vi blir større...

Det står "Oppbevares i romtemperatur" på boksen. Men jeg tenker vi legger til "oppbevares der kun mamma finner den"!


#nøtte #nøttepålegg

Nytt liv til gamle bananer

To ting er sikkert her i huset:

1: Smoothie er en sikker vinner hos alle.
2: Bananene blir brune før vi rekker å spise alle.

Vi liker bananer. Men så snart det begynner å bli litt brunt på skallet er det ingen som vil ha de. Likevel er det ingen grunn til å kaste bananene. Her er et triks jeg lærte i forbindelse med en jobb jeg gjorde for et firmas som markedsfører melk. Vel, jeg har modifisert oppskriften jeg fikk den gang, fordi her i huset liker vi smoothie med juice.

Trikset er å dele gamle bananer i biter (ikke vent til de mugner… men du kan bruke temmelig brune bananer). Putt bananbitene i fryseren. Når du en gang får lyst på smoothie trenger du ikke andre fryste bær, frukt eller isbiter, det holder med bananbitene.

Grunnoppskrift på smoothie med fryst banan:
1 fryst banan
1 dl eplejuice
1 dl youghurt

Putt alt i en blender og bland til det er ”smooth”.

Vi putter gjerne oppi ferske jordbær,bringebær eller blåbær i tillegg, eller andre ting som er godt. Det er bare fantasien som setter grenser. (Skjønt er man VELDIG fantasifull er det kanskje en fordel å la hver enkelt blande inn det de vil etter at smoothien er laget…)

Det beste av det hele er at det er kjempesunt.


PS: Følg med senere, jeg skal prøve meg på noen varianter fra India i helga, etter tips jeg leste fra Andreas Viestad.
Foto: melk.no

#banan #smoothie

Rhapsody in Blue

Den bugner av roser allerede!

Jeg elsker roser! En av mine favoritter er Rhapsody in Blue. Det er en buskrose jeg plantet i hagen i fjor. Det er en halvfylt rose, som vokser i store klaser. Fargen er ikke helt blå, det er det ingen roser som er. Men Rhapsody in Blue lever likevel opp til navnet sitt siden den i alle fall er blålilla...

Fargen skifter gjennom blomstringen. Buskrosen er remonterende; det vil si at den får nye blomster gjennom hele sommeren.

Dermed gir Rhapsody in Blue et flott fargespill i rosebusken hele sommeren gjennom.

Som sagt plantet jeg min Rhapsody in Blue i fjor sommer. Da kom det bra med roser på den, men ikke overveldende mange. Så jeg var veldig spent på hvordan den skulle klare seg gjennom vinteren og fram til neste sesong. Nå er svaret her; den klarte seg utmerket!

Med litt kugjødsel rundt beina (røttene) samlet den næring under snøen, og nå ligger den langt foran de andre rosene i hagen (som også fikk samme stell, jeg gjør ikke forskjell).

PS: de store klasene blir temmelig tunge, så jeg har gitt Rhapsody in Blue litt støtte.


#roser #rhapsodyinblue #hage

tirsdag 23. juni 2015

Kveldens forrett

Det er St.Hansaften, og tid for feiring. Skal du stå for hele eller deler av serveringen?

Her er et raskt og godt forslag til forrett (eller bidrag til tapas/ fingermat/ koldbordet...):

Fersken i skinke!

Hvor mange ferskener, og hvor mye skinke, du bruker kommer an på hvor mange retter du har i tillegg. Men du bør beregne i hvert fall en fersken, og fire skiver skinke til hver.

Del fersken i fire biter, rull hver bit inn i en skinkeskive, og fest med en tannpirker. Dette går kjempefort. Det er en fordel at ferskenene er godt modne, da smelter smaken sammen med skinka.

Jeg har laget denne retten både med parmaskinke og med strandaskinke, begge deler var nydelig!

Ha en flott St. Hansaften!


Velkommen til min nye blogg!

Jeg jobber til daglig med å skrive for andre, men her skal jeg skrive om akkurat det som faller meg inn i øyeblikket! Forhåpentligvis til glede og inspirasjon for besøkende.

Nå er det sommer og ferieliv som står for døren, og som inspirerer til blogginnlegg.

Vi er så heldige å ha en liten hytte ved et skogstjern, og en på 1000 moh, samt en liten hage i byen. Det kommer bloggen til å bære preg av. Her blir det servert tips og oppskrifter for et behagelig liv, på hytte, strand og camping, eller rett og slett late dager i hagen hjemme. 

God lesing - og god sommer!

Bildet under er fra det omtalte tjernet, hvor kajakken ligger klar ved båthuset. Å padle en tur i solnedgangen er rett og slett nydelig!

Jeg er ivrig fotograf, til arbeid og hobby. Når ikke annet er angitt her på bloggen, så er bildene tatt av meg.